Skatt og kredittkortgjeld

Alle som skal låne penger ved hjelp av kredittkort, må være obs på de høye kostnadene. Man bør betale hver gang man mottar faktura for at det skal være lønnsomt, og ta gode vurderinger. Besøker man Finansportalen kan man snappe opp mange tips og råd til bruk av kredittkort. Det er også verdt å notere seg at man vil få skattefradrag på kredittkortrentene.

Fradraget vil man kunne regne som en del av den faktiske prisen på betalingskortet. Skattefradraget på kredittkort blir regnet ut på samme vis som fradrag man betaler for andre renter man betaler. Man har rett på å få tilbake 27 % av rentene man har betalt i løpet av året. Den egentlige rentesatsen blir dermed noe lavere enn satsen som settes på kortet.

Hva dette betyr i praksis

For å ta et eksempel: Man låner 100 000 kroner med et betalingskort, og betaler renter i ett år. Med en rentesats på 25 %, betaler man 25 000 i renter til utstederen av kredittkortet. Når skattefradraget så utgjør 27 % av rentene, ender man opp med å betale ca. 18 500 kroner i stedet for de 25 000 man egentlig hadde sett for seg.

Dermed blir rentesatsen på lånet egentlig 18,5 %, snarere enn 25 %. Skal man så finne ut hvor stor reduksjonen blir hver måned, fordeler man de ca. 6 500 kronene man sparer på årets 12 måneder. Da skal man betale omtrent 560 kroner mindre i skatt hver måned. Ønsker man å få tilbake dette beløpet hver måned, må innbetaling av skatt justeres i forhold.

Likevel kostbart

Man gjør lurt i å orientere seg om skattefradrag for renter på betalingskort, men det betyr ikke at alt er rosenrødt. Å låne på kredittkort er fortsatt kostbart. Når man låner f.eks. 100 000 kroner må man likevel betale 1 540 kroner i måneden kun for å få låne pengene – etter at skattefradraget er tatt med i beregningen. Slike kostnader er uunngåelige, og gjør kort med kreditt dyre i lengden.

Kredittkort bør derfor ideelt sett ikke brukes til langsiktige lån. Da er det bedre å låne i kortere perioder, og være fast bestemt på å klare nedbetalingen. Et kredittkort er et godt supplement til ens privatøkonomi når man vet hvordan man skal betjene det. Man bør også vite med seg selv at man er skikket til å håndtere kredittkortgjeld. Man vil tross alt nødig havne i en negativ gjeldsspiral.

Kredittkortgjeld

Jo raskere man betaler ned kredittkortgjeld, desto bedre er det. Det kan bli dyrt å la den hope seg opp. Klarer man ikke løse ut alt, bør man i det minste få løst ut så mye som mulig. Da kan man spare mye på renteutgifter. Siden effektiv rente kan være høy på betalingskort, som i eksempelet med 25 % før skatt, er det dessverre en del som misligholder lånet.

Ofte skyldes mislighold slurv og mangel på påpasselighet. Mange velger da refinansiering for å få bukt med gjeldsproblemene. Dette kan løse noen problemer, særlig hvis man har gjeld fra mange forskjellige aktører å betale på. Samtidig skal refinansieringslån også nedbetales, og ofte får man 15 år på å betale her. I lengden blir dette dyrt, så også her gjelder det å nedbetale så fort som mulig.

Cashback

På markedet er det hard konkurranse mellom utstedere av kredittkort. Alle ønsker seg kunder, og derfor tilbyr mange cashback-løsninger. Dette vil si at man får en del penger tilbake etter å ha gjort en transaksjon med kredittkortet sitt. Mange kortselskaper tilbyr denne løsningen ikke bare for å tiltrekke seg kunder, men for å få dem til å i det hele tatt bruke kredittkortet.

Kortselskapene blir gjerne betalt av butikken man handler i, for å bruke kortet der. Dersom man bruker kredittkortet sitt smart, betaler fakturaen i tide og benytter seg av cashback, kan man ende opp med å spare en del penger. Prikken over i-en er pengene man får igjen på skatten grunnet renten. Når man har god kontroll på økonomien, er kredittkort en grei investering.

Oppsummering

• Man bør alltid ta skattefradrag med i beregningen når man ser på vilkår for betalingskort
• Selv med skattefradrag er kort med kreditt kostbare

Å låne penger på kort med kreditt er dyrt, men ikke så dyrt som det først kan se ut som. Man kan få 27 % av rentene tilbake på skatten, hvilket i løpet av et år ofte betyr noen tusenlapper. Kredittkort er best å bruke til kortsiktige lån. Jo raskere man kan betale gjelden tilbake, desto mer sparer man. Ved å ta forholdsregler unngår man mislighold.